

|
HJEMLAND: |
Tyskland |
|
BRUKSOMRÅDE: |
Vakt-,
selskaps-
og
familiehund |
|
KLASSIFIKASJON
F.C.I: |
Gruppe 2,
seksjon
2.2. |

Kort
historisk oversikt
På slutten av
1830-, begynnelsen
av 1840 årene
krysset rådmann
Heinrich Essig i
Leonberg i
nærheten av
Stuttgart en
svart-og-hvit
newfoundlanstispe
med en såkalt "Barry-hann"
fra
klosterhospitset
Grosser St.Bernard.
Senere brukte han
i tillegg en
pyreneerhund.
Resultatet var
svært store hunder
med overveiende
langhåret hvit
pels. Essings mål
var en
løvelignende hund.
Løven er byen
Leonbergs
våpendyr. De
første hunder som
virkelig ble kalt
leonbergere , ble
født i 1846. De
forente de
fremragende
egenskapene hos
utgangsrasene.
Allerede etter
kort tid ble mange
av disse hundene
solgt fra Leonberg
som statussymbol i
hele verden. På
slutten av
1800-tallet ble
leonbergeren i
Baden-Württemberg
fortrinnsvis holdt
som brukshund på
bondegårder. Den
ble sterkt
berømmet for sine
egenskaper som
vakt- og
trekkhund.
Under begge
verdenskrigene og
i nødsårene etter
krigene gikk
tallet på
avlshunder
dramatisk
tilbake.
I dag er
leonbergeren i
fremragende
familiehund, som
egner seg godt til
alle krav det
moderne liv
stiller.
Helhetsinntrykk
I samsvar med den
opprinnelige
hensikten er
leonbergeren en
meget stor,
kraftig, muskuløs,
men likevel
elegant hund. Den
utmerker seg ved
harmonisk
kroppsbygning og
selvbevisst ro
sammen med avgjort
livlig
temperament.
Særlig hannen er
stor og kraftig.
Proporsjoner
Forholdet mellom
mankehøyde og
kroppslengde er
9:10. Brystdybden
er rundt 50% av
mankehøyden.
Adferd og
karakter (gemytt)
Som familiehund
er leonbergeren en
behagelig partner
under nåtidens
bolig- og
levevilkår. Den
kan uten
vanskeligheter tas
med overalt og er
utpreget
barnevennlig. Den
er verken sky
eller bisk. Som
selskapshund er
den en behagelig,
lydig og fryktløs
ledsager under
alle livsforhold.
Kravet om gemytt
omfatter særlig:
· selvsikkerhet og
overlegen ro
· middels
temperament (bl.a.
også lekenhet)
· lydighet
· god læreevne og
hukommelse
· mangler
lydømfintlighet
Hode
Stort sett dypere
enn bredt og
snarere langstrakt
enn sammentrykt.
Forholdet mellom
nesepartiet og
skallen er ca.
1:1. Skinnet
ligger stramt
overalt uten
rynker i pannen.
Skallen
Lett
hvelvet sett i
profil og forfra,
kraftig i samsvar
med kroppen og
bena, men ikke
tungt. Bakre del
er ikke vesentlig
bredere enn ved
øynene.
Stopp
Tydelig,
men middels
utpreget.
Ansikt
NESEBRUSK: Alltid
svart
NESEPARTI:
Snarere lengt,
avsmalnende, men
aldri spisst.
Neseryggen jevnt
bred, aldri
konkav, snarere
lett konveks (sauebukkaktig)
LEPPER: Stramme,
svarte, lett
lukkede
munnvinkler.
KJEVER/TENNER:
Kraftige kjever
med perfekt,
regelmessig og
fullstendig
saksebitt, der
øvre tannrad
griper over
nederste uten
mellomrom og
tennene står
loddrett i munnen,
med 42 friske
tenner i samsvar
med tannskjemaet
(manglende M3
godtas). Tangbitt
er tillatt. Ingen
innsnevring av
hjørnetennene i
underkjeven.
KINN: Bare svakt
utviklet.
ØYNE: Fra
lysebrune til så
mørkebrune som
mulig, middels
store, ovale,
verken
dyptliggende eller
fremstående,
verken for
tettsittende eller
for langt fra
hverandre.
Øyelokkene
strammer uten å
vise bindehud. Det
hvite i øynene
(hornhinnen) må
ikke være rødt.
ØRER: Høyt
ansatt, ikke langt
bak, nedhengende,
tett inntil hodet,
middels store,
kjøttfulle.
Hals
Lett buet, går
over i manken uten
overgang, snarere
lang enn
sammentrengt, uten
løst skinn på
halsen og huder
haken.
Kropp
MANKE: Utpreget,
særlig hos
hanner.
RYGG: Stram, rett,
bred.
LENDER: Brede,
kraftige,
muskuløse.
KRYSS: Bredt,
relativt langt,
mykt avrundet,
flytende overgang
til halefestet,
absolutt ikke
overbygget.
BRYST: Bredt,
dypt, må nå minst
ned til albuen,
ikke for
tønneformet,
snarere ovalt.
UNDERLINJE I
PROFIL: Bare lett
opptrukket.
HALE: Meget sterkt
behåret. Henger
rett ned i stående
stilling. I
bevegelse bæres
den bare lett
utbøyet, så vidt
mulig ikke over
forlengelsen av
rygglinjen.
LEMMENE:
Meget kraftige,
særlig hos hannen.
FORBEN:
GENERELT: Rette,
parallelle og ikke
for trang
benstilling.
SKULDER/OVERARM:
Lang/skråstilt
uten å danne for
stump vinkel med
hverandre,
muskuløs; albuen
tilgivende.
MELLOMFOT: Sett
forfra: kraftig,
fast, rett. Sett
fra siden nesten
loddrett.
POTER: Rettstående
(verken innover-
eller utovervridde),
avrundede,
lukkede. Tærne
godt hvelvet.
Svarte tredeputer.
BAKBEN:
GENERELT: Ikke for
trang benstilling
sett bakfra,
parallelle ben.
Hasene og potene
verken utover-
eller
innovervridde.
Ulveklør må være
fjernet.
BEKKEN:
Skråttliggende.
LÅR: Temmelig
langt,
skråttstilt, meget
muskuløst, Lår og
underlår danner en
tydelig vinkel.
HASELEDD: Kraftig,
tydelig vinkel
mellom underlår og
mellomfot.
POTER: Retter,
svakt ovale.
Hvelvede tær.
Svarte
tredeputer.
BEVEGELSER:
Romgripende, jevne
bevegelser i alle
gangarter; lange
skritt med godt
fraspark. Rett
benføring i skritt
og trav sett for-
og bakfra.
PELS
BESKAFFENHET:
Middels myk til
grov, langhåret,
ligger inntil
kroppen, aldri med
skill. Kroppens
konturer må være
tydelige til tross
for god underull.
Glatte hår, men
lett bøyet pels er
tillatt. Krage på
hals og bryst,
særlig hos hannen.
Tydelig behåring
på forbena,
utpregede bukser
på bakbena.
FARGER: Gul, rød,
rødbrun, også
sandfarget (blekgul,
kremfarget) og
alle kombinasjoner
mellom dem, alltid
med svart maske.
Svarte hårspisser
er tillatt, men
hundens grunnfarge
må ikke være
svart. Lysere
sjatteringer av
grunnfargen på
undersiden av
halen, på
halskragen og
behåringen på
forbena og buksene
på bakbena må ikke
bære så utpreget
at det forstyrrer
harmonien med
hovedfargen. En
liten hvit
brystflekk eller
smal bryststriper
og hvite hår på
tærne godtas.
|
MANKEHØYDE: |
Hanner: 72 -
80 cm., helst
76. |
|
|
Tisper: 65 -
75 cm., helst
70. |
FEIL:
Hvert lille avvik
fra de ovennevnte
punktene regnes
som mangel, hvert
tydelige avvik som
feil. Bedømmelsen
må stå i nøyaktig
forhold til graden
av avviket og ta
hensyn til i
hvilken
utstrekning det
svekker det
vesentlige
(fremfor alt
atferd, type,
harmoni,
bevegelser).
DISKVALIFISERENDE
FEIL:
· Skye og biske
hunder
· Store anatomiske
feil (f.eks.
utberget
kuhasighet,
utpreget krum
rygg, sterkt
nedfallen rygg,
ekstrem
utovervridning av
forpotene,
absolutt
utilstrekkelig
vinkler i skulder,
albu, kne eller
haseledd.)
· Tannmangel
(unntak M3), over-
eller underbitt,
andre bittfeil
· Under
minstehøyde
· Sterkt krøllhale
eller halen
krøllet over
ryggen
· Krushår eller
store krøller
· Gale farger
(brunt med brun
nesebrusk og brune
tredeputer, black
& tan, svart,
sølvgrått,
viltfarge)
· Fullstendig
fravær av maske
· Brun nesebrusk,
brune tredepoter
· Svært sterk
pigmentmangel på
leppene
· Øyne uten brunt
i
· For mye hvitt
(fra tærne til
mellomfoten,
brystflekk større
enn en hånd, hvitt
andre steder)
· Entropium,
ektropium
NB! Hanner må ha
to tydelig normalt
utviklede
testikler, som er
kommet helt ned i
pungen.
|